En ny start
28 jun
2016

En ny start

Den nye regionbanksjefen i Sparebanken Hedmark, avdeling Sør-Østerdal, er 56 år og har ingen bankerfaring. Lederskap derimot, vet Kjell Inge Bækken mye om, etter 35 år med diverse lederstillinger i Forsvaret.

Fakta:

Kjell Inge Bækken

Begynte 18. januar som ny regionsjef for personmarked i Sparebanken Hedmark, avdeling Sør-Østerdal.
Har tidligere vært 35 år i Forsvaret, hvor han blant annet jobbet som kompanisjef på norsk-russisk grense i Kirkenes, sjef i Telemark bataljon, og nestkommanderende på våpenskolen.
Født i Stjørdal. Har bodd flest år av livet i Elverum. Oppvokst med mor, far og fire søsken. To av søsknene har han mistet i kreft. I november 2013 mistet han også kona Mette. Sammen har de døtrene Karina (23) og Maria (20).

 

– Jeg kunne ingenting om bank før jeg begynte. Det eneste jeg kunne skryte av, var at jeg ikke har overtrukket kontoen min noen gang, sier Kjell Inge Bækken og smiler.

– Det jeg solgte meg på, var at jeg kan ledelse og at jeg har et godt lederskap, sier han og retter seg opp i stolen.

Etter 35 år er den grønne uniformen byttet ut med svart blazer, mørke jeans, stripete skjorte og – ikke overraskende med tanke på fortiden i Forsvaret – blankpolerte sko.

– Jeg kunne ingenting om bank før jeg begynte. Det eneste jeg kunne skryte av, var at jeg ikke har overtrukket kontoen min noen gang.

Vi møter ham på kontoret i Elverum, drøye to måneder etter at han begynte i den nye stillingen som regionbanksjef for personmarked i Sør-Østerdal. Å starte i en helt ny jobb og bransje i en alder av 56 år, er noe antakeligvis de færreste ville ha gjort frivillig. Men for Kjell Inge Bækken var avgjørelsen nærmest en nødvendighet. For det første nærmet han seg pensjonsalder i Forsvaret, og med ingen lyst til å gi seg i arbeidslivet med det første, måtte han finne en ny jobb. For det andre måtte han komme seg ut av bobla han hadde havnet i etter at kona Mette døde av kreft i november 2013.

Kjell Inge husker dagen som om det var i går. Dagen hvor han fikk beskjed om at kvinnen han hadde vært kjæreste med siden han var 20 år, som han var gift med og hadde to flotte døtre med, hadde kreft og skulle dø. Kjell Inge var på vei hjem fra jobb i Bodø. På Gardermoen, mens han ventet på bussen til Elverum, ringte han Mette for å høre hvordan gastroskopi-undersøkelsen hun hadde vært på samme dag hadde gått. Hun hadde hatt litt vondt i magen den siste tiden. Legene trodde det kunne være magesår.

– Da hun tok telefonen, skjønte jeg med en gang at det var noe alvorlig galt, sier Kjell Inge.

Han får tårer i øyene. Mette hadde kreft. Hun hadde alt fått beskjed om at hun kom til å dø av sykdommen. Tidligere hadde Kjell Inge mistet både en bror og søster i kreft.

– Jeg tenkte: Er det mulig at livet er så urettferdig? Jeg hadde mistet to søsken, og så skulle jeg miste kjæresten min og moren til våre barn. Det opplevde jeg som utrolig tungt og urettferdig. Men samtidig må man prøve å være så sterk som mulig, for den som er syk og for barna.

Det gikk under seks måneder, så døde hun. Den første tiden etter dødsfallet var fylt av praktiske gjøremål. Etter hvert som ting roet seg, kom tankene. Hver dag etter jobb ble Kjell Inge sittende hjemme å tenke. På livet som hadde vært, bestevennen og kjæresten han hadde mistet.

– Jeg fylte litt av det sosiale behovet gjennom jobben, men ble veldig passiv når jeg kom hjem. Jeg har et bilde av meg selv i hodet av at jeg sitter i en sånn ørelappstol om kveldene. Da får du tid til å tenke. Og det er det jeg har gjort, i to år. Sittet i ro og tenkt. Det har ikke vært noe bra.

Etter hvert forstod Kjell Inge at han måtte gjøre noe for å komme seg ut av bobla han hadde havnet i.

– Jeg måtte finne på noe nytt, for å bryte det dårlige mønsteret. Det tror jeg faktisk jeg har klart nå.

 

Høsten 2015 kom vendepunktet. En telefon fra Sparebanken Hedmark. De var på utkikk etter en ny regionbanksjef til å ta seg av personmarkedet i Sør-Østerdal, og ville gjerne ha en prat med Kjell Inge.

– Allerede under den første samtalen kjente jeg på meg at dette føltes riktig. Selv etter de lange intervjuene og personlighetstesten, gikk jeg derfra med mye mer energi enn da jeg kom inn. Egentlig skal du jo bli sliten av noe sånt. Men jeg følte at det var riktig. Og det ser jeg nå, etter to måneder i ny jobb, at jeg tror det er. Det er mye jobb, men livet mitt har allikevel blitt mye bedre, sier Kjell Inge og smiler. Han legger raskt til at jobbskiftet ikke hadde noe å gjøre med at han mistrivdes i Forsvaret – tvert imot. Han trengte bare en ny utfordring for å få tankene over på noe annet.

– Jeg mener det å være leder er ganske likt, om du er det i Forsvaret, om du er det i bank eller i Magiske Øyeblikk, for den saks skyld. Det handler om å lede mennesker mot et felles mål.

– Jeg har brutt et mønster. Fått nye impulser. Jeg kan ha lange arbeidsdager, men er fortsatt full av energi på slutten av dagen.

At det ble akkurat bank er mer eller mindre tilfeldig. Som sagt, han kunne ingenting om bank fra før. Men så var det nok heller ikke det Sparebanken Hedmark var ute etter da de tok kontakt med Kjell Inge. De ville ha en leder. Og akkurat lederskap, har Kjell Inge god erfaring med, etter 35 år i ulike lederstillinger i Forsvaret. Ifølge den tidligere obersten er det ikke så stor forskjell på jobben han gjør nå og den han har gjort tidligere.

– Jeg mener det å være leder er ganske likt, om du er det i Forsvaret, om du er det i bank eller i Magiske Øyeblikk, for den saks skyld. Det handler om å lede mennesker mot et felles mål. De prinsippene tror jeg er ganske universelle. Så er det slik at ulike yrkesgrupper og systemer har litt forskjellige virkemidler, men det å lede mennesker slik jeg har gjort i Forsvaret, og det å lede mennesker i bank, det er akkurat det samme. Du skal få mest mulig kompetanse ut av dem du er satt til å lede, på best mulig måte, sier Kjell Inge, og legger til:

– Jeg tror du gjør det gjennom å bry deg og gjennom å ta vare på de menneskene du er satt til å lede. Hvis de føler at sjefen ser dem og bryr seg, så jobber de for systemet. Det er et prinsipp jeg mener jeg fulgte i Forsvaret, og det er et prinsipp jeg tenker å følge her i banken.

Med en far i Forsvaret var det kanskje ikke så rart at Kjell Inge gikk den samme yrkesvegen, selv om han hevder det var helt tilfeldig. Han startet karrieren med førstegangstjeneste i Steinkjer, og fortsatte med befalsutdanning. 21 år gammel fikk han sin første jobb i Forsvaret. Siden den gang har han tatt mer utdanning og hatt en rekke forskjellige jobber i uniform. Kjell Inge har gått krigsskole og stabsskole, han har vært kompanisjef på norsk-russisk grense i Kirkenes, sjef i Telemark bataljon, lærer på stabskolen, sjef for en hurtigutrykningsstyrke på cirka 350 gutter og jenter i Afghanistan, og han har vært sju måneder i Tampa, Florida, som en del av koalisjonen USA etablerte da de gikk inn i Irak i 2003. Han har også bodd to perioder i USA med familien. Først da han studerte ved US Marine Corps Command and Staff College i Quantico utenfor Washington. Så da han gikk på US Army War College i Carlisle, Pennsylvania. Sistnevnte tar bare inn én norsk student i året. Kjell Inge fikk plassen skoleåret 2009/2010.

– Det var en fantastisk periode, minnes han.

På venstre ringfinger har han en gullring fra skoleåret. Han fikk den av Mette i 50-årsgave.

– Jeg liker ikke sånne digre skoleringer, for ofte har de en stor, fargerik stein. Men det har ikke denne. Mette skjønte at hun måtte kjøpe den minste. Det står gruppe 10 på den, som var gruppen min, og MSS, som står for Master of Strategic Studies. Så er logoen her, sier Kjell Inge og viser frem ringen.

– Jeg bærer den fordi jeg fikk den av Mette, og fordi jeg er stolt for å ha gjennomgått skolen. Det er en bra skole og en krevende skole. Du går på skolen samtidig som du skriver en master, så man legger ned litt arbeid.

På pulten foran ham står en kaffekopp med logoen til skolen. Ved siden av står en kaffekopp med logoen til Sparebanken Hedmark.

Han er sjef for 36 bankansatte nå.

Det er spesielt én egenskap han mener er viktig å inneha som leder.

– Empati.

Svaret kommer fort.

– Du skal bry deg om alle de menneskene du leder. Nå skal jeg stjele et sitat jeg hørte en gang: «Du skal ha rak rygg, men bøyde knær». Du skal stå for dine avgjørelser, men du skal være i øyenhøyde med dem du leder, sier Kjell Inge bestemt.

I anledning intervjuet har han satt seg på en av de to besøksstolene på kontoret sitt. Lik den undertegnede sitter i. Den svarte, høye sjefsstolen med ekstra hodestøtte, står tom.

– Du skal være tilstede for folka dine, skaffe ressurser og ta avgjørelser slik at de du er satt til å lede kan gå videre i arbeidet sitt. Jeg tror jeg er kjent for å bry meg, og i det ligger det ganske mye. Du skal bry deg på den måten at du snakker med folk. Du skal være åpen for å lytte til både faglige utfordringer, men også utfordringer som de måtte ha i livet sitt, og hjelpe dem på best mulig måte når de trenger hjelp, uansett hva det måtte være.

Selv fikk Kjell Inge god hjelp og støtte av sine kolleger i Forsvaret da kona Mette døde. Etter det har han vært opptatt av å hjelpe andre som opplever liknende situasjoner.

– Det gir ganske mye å dele den erfaringen og kanskje hjelpe noen som har det vanskelig. Det er terapi også for den som hjelper.

– Jeg tror jeg er kjent for å bry meg, og i det ligger det ganske mye.

Han har ingen ny kjæreste, men er ikke lengre fremmed for tanken.

– Jeg tror ikke jeg er skapt til å være alene. Jeg håper at jeg finner noen å bli glad i igjen. Men jeg er nok ikke helt der ennå.

– Skremmer tanken deg, etter å ha mistet flere av dine nærmeste?

– Nei, jeg tror ikke det. Men jeg tror kanskje at jeg ville ha sammeliknet en ny kvinne med hun som er borte, og det er urettferdig. Derfor tror jeg ikke at jeg er klar for det ennå. Men jeg er ikke redd for å miste igjen. Det tror jeg mer er tilfedligheter, og det rår man ikke over uansett.

– Har du endret deg noe etter det vonde du har opplevd?

Kjell Inge tenker seg om.

– Han som forrettet i begravelsen til Mette, Knut Espen Høidal – feltprest og venn av meg – han sa at vi som går i uniform, vi er så gode til å planlegge, men vi utfører kanskje i mindre grad. For meg nå, hvis jeg har lyst på noe, så gjør jeg det. Om det er å kjøpe ny bil eller dra på ferie. Jeg venter ikke lengre. Der har jeg endret meg.

Han forklarer.

– Før planla jeg mer og tenkte at «det og det» har jeg ikke råd til. Nå tar jeg meg råd. Uten å høres morbid ut; du vet ikke hva som skjer, om du får gjort det imorgen. Jeg har fullført en del prosjekter etter at Mette gikk bort. Prosjekter vi hadde snakket om i mange år, men aldri fikk gjort. Jeg har for eksempel bygd om car porten til garasje. Det hadde vi snakket om i ti år. Jeg har kjøpt ny bil. Vi snakket om å dra til Island. Nå skal jeg dra til Island.

– Har du bestilt?

– Nei, men jeg kommer til å gjøre det. Jeg skal dra.

Det blir lange dager på jobb. Kjell Inge begynner ofte før klokka sju om morgenen, og er gjerne ikke ferdig før sent på kveld. Men han liker det. Jobben gir ham mye, og han har det bedre enn på lenge.

– Den tomheten jeg opplevde da jeg satt hjemme i den ørelappstolen, fyller jeg nå med nye utfordringer. Tomheten er erstattet med full fart i toppetasjen av hodet mitt. Jeg fyller vakuumet med noe jeg opplever som veldig positivt. Det er mange som sier at man kan flykte i jobben, men jeg føler ikke at jeg gjør det heller. Jeg trives bare veldig godt, sier Kjell Inge.

Den nye jobben hans innebærer også en del sosiale settinger. Banken støtter både idrett og kultur.

– Jeg kommer på mange arenaer hvor jeg også treffer mange interessante mennesker. Jeg har en til tre ulike arrangementer jeg deltar på i uka, og det opplever jeg som kjempegivende.

– Du synes ikke det blir litt for mye jobb?

– Nei. Jeg blir liksom ikke utmattet. Jeg kan bli sliten når fredagen kommer, men jeg kjenner igjen den følelsen fra gamledager hvor jeg kunne komme hjem og spise middag, og så gledet jeg meg til å komme på jobb igjen om ettermiddagen. Jeg tror positivt stress gir energi. Når du har gode medarbeidere så får du energi gjennom det, og da kan du jobbe mye.

– Jeg tror ikke jeg er skapt til å være alene. Jeg håper at jeg finner noen å bli glad i igjen. Men jeg er nok ikke helt der ennå.

– Vil du si du har fått en ny giv i livet?

– Ja, det har jeg gjort. Døtrene mine er glad for det, selv om den yngste er litt bekymret for om jeg jobber for mye, sier Kjell Inge, og legger til at det er ingen fare. Han kjenner sin egen grense.

Han er far til Maria (20) og Karina (23). Begge bor i Oslo hvor de studerer. Selv bor han alene i familiens enebolig på Hanstad i Elverum. Planen, som han er fast bestemt på å følge, er å flytte inn i en leilighet innen han fyller 60 år.

– Hvem har du tenkt til å reise til Island med?

– Jeg lurer på om jeg drar alene.

Kjell Inge blir stille. Øyene fylles av nye tårer.

– Nå ble det litt tungt igjen. Det var den turen Mette og jeg skulle ta. Jeg tenker at det kan være sunt for meg å reise alene.

Han tar en ny pause.

– Det kommer kastet på meg innimellom, skjønner du.

Han tørker tårene. Forteller at de kommer mye lettere nå, etter at kona gikk bort. Det kan være når han ser et rørende TV-program eller en film, eller hører en sang hun pleide å like.

– Jeg har blitt veldig mye mer emosjonell. Nå er liksom følelsene på utsiden. Jeg er ikke redd for å gråte foran andre.

Men selv om han fortsatt kan ha tunge stunder, har dagene blitt litt lettere. Sorgen etter Mette har begynt å gå gradvis over til savn. Han takker den nye jobben for at han ser lysere på livet igjen.

– Tenk å kunne skape en ny karriere i en alder av 56 år. Treffe nye mennesker, lære et helt nytt fag og få energi gjennom det. Jeg føler at jeg har fått om ikke en ny vår, så en ny sjanse.