Advokat Gard Silkebækken Hagen. Advokat Gard Silkebækken Hagen.
15 des
2016

Arveloven og de rettslige kravene til testament

Arveloven er i utgangspunktet fravikelig, og man kan i testaments form tilgodese formue til hvem man vil. Testasjonsfriheten er imidlertid begrenset av enkelte regler i loven, blant annet livsarvingers pliktdel og ektefellers rett til minstearv. Med et testament kan man altså med visse begrensninger fravike loven, og finne sin egen fremgangsmåte og løsning.

Tekst: Advokat Gard Silkebækken Hagen.


Det er imidlertid strenge formkrav til opprettelse av testament, og det anbefales at originalt testament sendes testamentregisteret via lokal tingrett. Dette er en billig sikkerhet sett hen til testamentets betydning. En kopi kan du ha hjemme og eventuelt hos din advokat. Følgelig må testamentet være skriftlig. Det må i tillegg være vitneunderskrevet og heller ikke i strid med lovens preseptoriske regler.

Som ektefelle står du i en særstilling etter arveloven. Du er alltid sikret en minstesum, samt at du som hovedregel har rett til å utsette fordelingen (uskifte). Dette er en praktisk viktig ordning. Det foreligger heller ikke krav om samtykke fra livsarvinger, med unntak av fra eventuelle særkullsbarn. Den normale fremgangsmåten er at det ikke foretas noen oppgjør, men har man tidligere vært gift stiller saken seg annerledes. Det må undersøkes om skifteoppgjøret i det tidligere ekteskapet er avklart. Dersom testator er enke eller enkemann bør det undersøkes om vedkommende sitter i uskifte eller har overtatt arv etter et gjensidig testament som innebærer begrensninger i testasjonsfriheten. I forbindelse med særkullsbarn kan det oppstå komplikasjoner hvor det kan være behov for å rådføre seg med advokat.

For den som er gift og planlegger å opprette et testament er det viktig å være oppmerksom på arveloven § 7 om varsling av ektefellen dersom testamentet innskrenker ektefellens rett til arv eller uskifte. Unnlatelse av varsling kan nemlig føre til ugyldighet av testamentet.
Det er ikke noe til hinder for at flere personer oppretter testament til fordel for hverandre (gjensidig testament). Det er særlig aktuelt for barnløse ektefeller eller samboere, som testamenterer alt til hverandre. Gjensidige testament forutsetter at begge parter får fordeler i kraft av testamentet som ikke følger av loven. Det innebærer som regel at den lengstlevende blir enearving. Men preseptorisk pliktdelsarv for barn går uansett foran.

Ved opprettelse av testament bør aktuelle kontrollspørsmål være:
Skal tidligere testament tilbakekalles, eller skal det opprettes et tillegg? Et eventuelt tilbakekall kan gjøres i det samme dokumentet som angir de nye testasjonene.
Sitter testator i uskifte, med de begrensinger i den testamentariske rådighet dette medfører?
Skal det settes inn en subsidiær arving for det tilfellet at testamentsarvingen dør før testator, eller er testator fornøyd med lovens deklaratoriske regel i lovens § 66 nr. 2? Ønskes de øvrige deklaratoriske tolkningsreglene i § 66 fraveket?
Skal det settes inn noen som arving dersom det skulle være aktiva i boet som det ikke er forføyet over, eller det skulle bli en ledig arvelodd (sluttarving). Dette er særlig viktig hvis testator ikke ønsker at legalarvingene skal få noe.

Skal testamentet kunne tilbakekalles, eller skal det være en arvepakt?
Er vitnene som benyttes habile i forhold til de disposisjoner som er foretatt i testamentet?

Er testamentet fremtidssikret med tanke på endringer, det vil si at testator har tatt høyde for at forholdene kan ha endret seg ved testators død? Testator får (flere) barn? Testator gifter seg, skiller seg eller bryter samliv?

Har testamentet et innhold som gjør samtykke fra livsarvinger nødvendig, og er i så fall slikt samtykke innhentet?

Er det behov for ektepakt for tilstrekkelig sikring av lengstlevende ektefelle, eller for å ivareta andre hensyn testamentet er ment å sikre?

Arveoppgjør og testamenttolkninger fører dessverre med seg krangler og konflikter. Dette gjelder dessverre også mellom personer man ikke trodde skulle havne i slike situasjoner. Det bør være unødvendig å benytte tid på testamenter som er vage og åpen for tolkningstvil. Dette bør på forhånd være avklart slik at konfliktene ikke blir større enn det det egentlig er grunnlag for. Testamenter skal utformes juridisk presist, men samtidig i et språk som er forståelig for testator og hans arvinger.
Advokater bistår med opprettelse av testamenter tilpasset den enkeltes klients behov.