Ølets ambassadør
11 nov
2016

Ølets ambassadør

Espen Smith kommer til Smaksfestivalen for første gang, og har lyst til å vise festivalfolket at øl er mer variert og anvendelig enn mange tror. Han er åpen for det meste – unntatt snobberi.

Tekst og foto: Synne H. Rustad.

- I begynnelsen likte jeg ikke øl, og kunne ikke skjønne hvorfor folk drakk det! Mye har endret seg siden da.

På Internasjonalen i Oslo sitter Espen Smith og forteller og gestikulerer. Med en pils på bordet ved siden av seg, så klart. Han hilser stadig på folk som er innom, han virker å kjenne alle, etter mange år i bransjen. Han har riktignok variert bakgrunn fra økonomi og markedsføring, klesdesign, juss, servering og import. Etter en kort sving innom IT-bransjen, i et firma som endte opp med å gå konkurs, bestemte han seg for å satse på øl.

- Jeg gikk fra å ha en god stilling med høy inntekt og firmabil til å starte for meg selv med to tomme hender. Det var en utfordring, men jeg har hatt det utrolig moro hele veien.

Tradisjoner og trender

Siden den gang har Espen skrevet til sammen syv bøker om øl, akevitt, mat og reise. Han snakker om øl i radioen, arrangerer tematurer og sitter som dommer i smakspanel i inn- og utland. Han er opptatt av å formidle Norges ølhistorie, som han mener er mer innholdsrik og interessant enn folk flest kanskje er klar over.

- Øl er en viktig del av den norske kulturhistorien. Vikingene brygget øl og mjød, og etter kristningen av landet beholdt vi gamle bryggelover på gårdene. Om du ikke brygget ditt eget øl og delte med naboene, risikerte du å bli landsforvist! Etter industrialiseringen ble produksjonsmetodene endret, og øl ble mer kommersielt og strømlinjeformet. Faktorer som forbudstid og krig gjorde at folk mistet kontakten med sine lokale øltradisjoner.

Heldigvis snudde vinden etter hvert.

- På søttitallet begynte motbevegelsen i USA, og den spredte seg til resten av verden, og de siste fire tiårene har hjemmebrygging og tradisjonsøl blitt stadig mer populært. I dag står mikrobryggeriene sterkere enn noensinne, og Skandinavias første ble etablert her i Norge (Oslo Mikrobryggeri i 1989). Ølbølgen etter årtusenskiftet har ført til at mange gamle, norske øl har gjenoppstått, gjerne basert på eldgamle oppskrifter, og man kan si at ringen er sluttet.

espen smith oelglass web- Hva er så dagens trender på feltet, ifølge Espen?

- Man går tilbake til utgangspunktet. Mat og drikke skal være kortreist og økologisk, gjerne med færre og renere råvarer, men vi ser også mer eksperimentering med tilsetninger og smaker. Mikrobryggeriene trekker dessuten fram tradisjonelle norske øltyper som følger kalenderåret, for eksempel våronn-øl og høstøl. Den klassiske metoden syrning er også blitt populær igjen, så surøl er i ferd med å bli den nye IPA'en, og noen produsenter prøver seg også på med fatlagring. Bartendere begynner dessuten å blande drinker basert på øl. Det er mye spennende som skjer, bare her hjemme!

Anti-snobb

-Visste du at ordet «ølhund» kommer fra dansk, og egentlig var navnet på en blanding av innkokt øl og brennevin, servert for å varme kropp og sjel?

Espen har kommet i snakk med en bekjent i baren. Han vet mangt om meget, og han deler gjerne med dem rundt seg. «Uten å bli nerd på det», som han sier. Det er viktig for ham å understreke at øl er for alle.

- Vi vanlige dødelige kan glede oss over gode smaker og aromaer, og alle kan trene seg opp ved å lukte og smake på ting. I dag har vi dessverre fått ølsnobber, som for eksempel hevder at man ikke bør drikke pils, at det er et dårlig produkt. Pilsnerølet er et resultat av årevis med målrettet arbeid for å utvikle et klarnet, rent, lyst øl som var lettdrikkelig og leskende, og man skal ikke kimse av det.

Han blir alvorlig et øyeblikk.

- Det er trist at vi har fått et slikt snobberi, at noen hever seg over andre og aldri blir fornøyde. De har også en tendens til å brygge øl som er stadig mer ekstremt, og som ender opp med å være nærmest udrikkelig. Bedreviterne får ikke fortelle oss hva som er godt eller hvordan det skal drikkes! Jeg skulle ønske det ikke hadde oppstått slike holdninger, for i ølets verden er det bare glede.

Dermed er smilet tilbake, og Espen bestiller en ny runde.

Festivalplaner

11. og 12. november går Smaksfestivalen av stabelen i Elverum, og øleksperten kommer.

- Jeg gleder meg! Om jeg kan inspirere folk til å eksperimentere med øl og andre smaker, og kanskje servere noen minneverdige røverhistorier i tillegg, vil jeg være storfornøyd.

Espen har tre punkter på programmet. Det første arrangementet, som finner sted fredag ettermiddag, heter After work.

- Det passer jo fint å møtes over en øl etter jobb. Det er heldigvis ingen som sier: «Vil dere være med ut og ta en fredags-chablis?» Så langt har det ikke gått, takk og lov. Det heter stadig fredagspils, og det er en trivelig tradisjon. Vi skal snakke om nettopp det å gå ut og ta seg en øl, og finne ut hva som lesker i starten av helga.

Det neste på Espens agenda er en øl- og sjokoladesmaking.

- Øl og sjokolade er en spennende kombinasjon, for det er mange smaker i ulike øl som også finnes i sjokolade. Dette blir litt mer lekent og sanselig, og jeg håper å kunne gi folk noen aha-opplevelser.

Lørdag kveld arrangeres «På hjul med øl og akevitt», en rundreise i turbuss, hvor Espen får selskap av akevittkjenner Gotmar Rustad.

- Bussturen ser jeg fram til. Det å være innelåst på en buss med Gotmar blir nok en opplevelse i seg selv! Vi skal skåle og skrøne underveis, og jeg tror det blir artig. Godt drikker smaker enda bedre når det får følge av en god historie, det lærte jeg som liten, og det har jeg alltid tatt med meg.

Fransk vin og lokal mat

- Når man lever av å smake på, skrive om og snakke om øl, går man noen gang lei?

- Ikke av denne jobben, nei. Jeg representerer det gode brygg, og får aldri nok av øl. Det finnes noe til enhver anledning. Det jeg derimot kan bli litt lei av, er at øl stadig havner i skyggen av vin. Nå nylig brukte en av våre riksdekkende aviser ei dobbelside på å presentere viner som kan passe til fårikål, uten å tenke på at vi faktisk lager øl som passer mye bedre. I slike tilfeller blir jeg frustrert og provosert. Nesten trist. Dette hadde vært en ypperlig anledning til å promotere norske høstøl, men i stedet bruker de tid på å finne fransk vin til norsk tradisjonsmat. Jeg skjønner ikke hvorfor! Vi må kaste av oss jåleriet og være stolte av våre egne skikker og produkter.

Espen Smith vil gi øl en sentral plass på matbordet, gjerne sammen med klassiske matretter. Denne Oslo-gutten sier ikke «melk», men «mjælk», og vil løfte fram kulturarven fra landsbygda. Det er én av flere grunner til at han liker å delta på lokale tilstelninger.

- Jeg kommer nærmere folk når jeg er på mindre steder enn når jeg står foran tusen stykker på en konferansehotell i Oslo. Alle miljøer har sitt særpreg og sine tradisjoner, og i Hedmark og Oppland står landbruk, ølbrygging og akevitt sterkt. Det er verdt å oppsøke små byer for å få et innblikk i de regionale spesialitetene, så jeg håper folk kommer langveis fra for å oppleve Smaksfestivalen!

- Det gjør de faktisk, og mange av arrangementene er utsolgt. Har du noen trøstende ord til dem som ikke får billetter?

- De kan jo prøve å få med seg noen tilsvarende festivaler andre steder i landet. Det skjer mye spennende rundt omkring. Dessuten kan de jo være tidligere ute neste år, og så sees vi i 2017!