BetonmastHære AS skal bygge Ydalir skole og Ydalir barnehage. De har tidligere levert flere skoleprosjekter med høy tre-profil. Her vises heising av massivtreelementer på BetonmastHære sitt byggeprosjekt Lade skole i Trondheim. Foto: Hans Erik Skari (enhetsleder byggeprosjekt, Elverum kommune). BetonmastHære AS skal bygge Ydalir skole og Ydalir barnehage. De har tidligere levert flere skoleprosjekter med høy tre-profil. Her vises heising av massivtreelementer på BetonmastHære sitt byggeprosjekt Lade skole i Trondheim. Foto: Hans Erik Skari (enhetsleder byggeprosjekt, Elverum kommune).
19 jun
2017

Bygger forbildeprosjekt i tre

Ydalir skole og barnehage bygges med mål om å bli forbildeprosjekter i trebyggeri. Dette er både bra for miljøet og gir mulighet for vekst i lokalt næringsliv.

Tekst: Heidi Erikstad, prosjektleder byggeprosjekter, Eiendomsstaben i Elverum kommune.

Allerede da konkurransen om å prosjektere og bygge Ydalir skole og barnehage ble annonsert, var en av Elverum kommunes uttalte målsettinger at byggene skulle bli forbildeprosjekter innen trebyggeri. Dette er det flere årsaker til. Hvis vi zoomer helt ut, og ser livet i Elverum i et nasjonalt og globalt perspektiv, har vi et ansvar, og en egenmotivasjon for å bygge bærekraftig. Nå høres jeg kanskje ut som Blekkulf, men han var ikke så dum, han.

Dette er et ansvar som også er pålagt oss gjennom sentrale føringer som bl.a. Stortingsmelding 28 (2011-2012) «Gode bygg for eit betre samfunn». Kommunens eiendomsstab definerer bærekraft som balansegangen mellom samfunnshensyn, økonomiske hensyn og miljøhensyn. En av nøklene for å oppnå et lavt CO2-utslipp i prosjektet, er å bruke mer tre som har et relativt lavt CO2-utslipp, og mindre av de materialene som kommer dårligere ut, som eksempelvis stål og betong.

Ser en økning i trebyggeri

Fra et lokalt og regionalt perspektiv er tre, eller skogen, en av våre viktigste ressurser. Tre er et råstoff vi kan produsere, foredle og eksportere. Biprodukter og returprodukter kan benyttes til bioenergiproduksjon. Korte avstander mellom skogproduksjon, foredling og bruk vil igjen bidra til reduserte utslipp og transportkostnader.

Dette kan vi bruke til å rekruttere, utvikle og formidle kompetanse som vil gi regionen et konkurransefortrinn i en bransje som virkelig er i ferd med å få øynene opp for ny bruk av tre i byggeprosjektene. En helt vanlig tilbakemelding fra entreprenører og rådgivere vi møter er at fokus på økt bruk av tre kommer Bilde1047Fra den nye klasseromsmodulen på Hanstad skole. Foto: Bendichte Nymoen (enhetsleder for renhold, Elverum kommune).for fullt nå. Som offentlig byggherre har vi en selvsagt rolle i å legge til rette for slik næringsutvikling.

Hva er massivtre?

Massivtre er et begrep som har vært flittig brukt i sammenheng med kommunens satsing som tre-kommune, og det er viktig å presisere at økt bruk av tre ikke er ensbetydende med bruk av massivtre. For å oppklare, er det behov for en teknisk definisjon: Massivt tre er akkurat det; et tverrsnitt av massivt tre. Dette kan være en tømmerstokk, en limt bjelke (limtrebjelke) og en limt skive (et såkalt element). Betegnelsen massivtre brukes når det er snakk om massivtre-elementer, typisk veggskiver på 1-3 meters bredde og opptil 16 meter lengde, men det er egentlig et uklart begrep.

Massivtre-elementer er relativt nytt i norsk sammenheng, men har vært mye brukt lengre sør i Europa. Tidligere var det ingen norsk produksjon av massivtre-elementer, og det ble derfor kjøpt fra utlandet, for eksempel Østerrike. Dette har blitt kritisert fra flere hold, med argumenter som at man ikke bruker nasjonale ressurser, og at vinninga går opp i spinninga på grunn av utslipp fra selve transporten fra massivtre-fabrikk til byggeplass.

Tilrettelagt for norsk produksjon

Det offentlige har imidlertid hatt en langsiktig strategi for at økt etterspørsel etter massivtre-elementer skal danne markedsgrunnlag for nasjonal produksjon. Moelven Massivtre produserte i noen år, men måtte legge ned produksjonen grunnet lav etterspørsel. Moelven var nok litt forut for sin tid, for etterspørselen har økt de siste årene.

I 2013 fikk Norge igjen en norsk massivtre-elementfabrikk, og etter årsskiftet kom nyheten om at Nordisk massivtre og åpner ny fabrikk i Kongsvinger. Elverum kommune er ikke i tvil om at massivtre-elementer blir en viktig bygningskomponent i våre byggeprosjekter fremover, men man skal ikke glemme at det også er andre måter å bruke mer tre på. Det finnes nå et utall produkter av vedlikeholdsfrie trekledninger, både for utvendig og innvendig bruk. Dette kan være kjerneved fra spesielt egnede tresorter, eller på forhånd impregnert og/eller behandlet kledning. I tillegg er det kommet en del isolasjonsprodukter i trefiber, både som plater og for innblåsing. Ulike sorter av industriparkett blir også hyppig benyttet i nybygg.

Gir bedre inneklima

For den enkelte bruker av byggene er det også fordeler ved bruk av tre, både knyttet til estetikk og inneklima. For eksempel meldes det om mindre hærverk, økt trivsel og bedre opplevd inneklima i bygg der man har brukt massivtre og innvendig kledning i tre. Dette er noe det er begrenset dokumentasjon for, noe nettopp Elverum kommune nå jobber for å endre. På Hanstad skole gjennomfører vi et forskningsprosjekt med massivtre i yttervegger, innervegger, himlinger og tak. Ytterveggen er 34 cm tykk for å sikre størst mulig varmelagring i veggen, noe som reduserer temperatursvingningene over døgnet.

Dette mener vi har effekt både for redusert energibruk, og for forenklet ventilasjon. Målet vårt på Hanstad skole er; mer miljøvennlig bygg, lavere energiforbruk, helse og trivsel for elever og lærere, mer effektivt i byggeprosess og drift, økt bruk av lokale ressurser og viktigst av alt; Gode læringsarenaer for elevene. Vi samarbeider både med leverandører, NHO, Miljørettet helsevern og ulike forskningsmiljøer, og håper vi kan dokumenter gode effekter innen samfunn, klima og økonomi som både Elverum kommune og andre kommuner kan høste godt av i fremtidige byggeprosjekter.

Problem solved?

Nå høres dette kanskje åpenbart og enkelt ut: Bruk tre, «problem solved»! Men det er noen avveininger som må gjøres underveis i de enkelte prosjektene. Alle materialer har ulike egenskaper, og det er ikke slik at tre egner seg best til alt alltid. Det kreves bevissthet og god kompetanse, både hos byggherre, rådgivere og entreprenører, for å gjøre de optimale valgene i hvert enkelt tilfelle.

Bærekraft handler om å finne balansen mellom samfunn, økonomi og miljø. Et eksempel er ytterveggen vi bruker på Hanstad. Denne har en svært enkel oppbygging med få sjikt; massivtre, utlekting og utvendig kledning. Det går raskt å sette opp, det vil si penger og utslipp spart i byggeplassdrift. Her har vi kjøpt tykke massivtre-elementer fra utlandet, i stedet for å bruke tynnere massivtre-elementer fra Norge og trefiberisolasjon fra egen region. Dette valget beror på ønsket om å dokumentere slike tverrsnitts dynamiske u-verdi (dvs. varmetapstallet til elementtverrsnittet), for igjen å skape et markedsgrunnlag for lokal produksjon.

Samtidig vet vi at en yttervegg i bindingsverk, isolert med trefiberisolasjon, vil ha et lavere CO2-utslipp enn den valgte massivtreveggen på Hanstad. Hvorfor gjør vi likevel dette valget? Jo, fordi vi tror vegger tilsvarende den på Hanstad, gitt at vi får forskningsresultatene vi håper på, totalt sett og i et livssyklusperspektiv, vil utkonkurrere mange veggtyper med dårligere miljøprestasjon.

Lagt føringer for godt samarbeid

For Ydalir skole har vi ikke lagt andre innledende føringer enn at vi ønsker høy andel bruk av tre, samt ambisjoner om bærekraftsertifisering BREEAM Very Good. Dette innebærer et redusert CO2-utslipp i forhold til forskriftskravene. Det vi derimot har gjort er å legge opp til en konkurranseform som premierte tilbyderen som kunne vise til den beste kompetansen innen våre målsettinger, og som hadde de strategiene og metodene som vi mener er best egnet for å sikre måloppnåelse.

Det resulterte i at vi skrev kontrakt med BetonmastHære AS, som har levert flere skoleprosjekter med høy tre-profil, også ved bruk av massivtre. BetonmastHære var entreprenør for Åsveien skole som var nominert til årets trebyggeri 2015, og er også entreprenør på Lade skole der Trondheim kommune har videreført sin miljø- og tresatsing. Med seg på laget har de arkitekt Ola Roald AS som har lang erfaring med bærekraftige prosjekter i tre. Ola Roald AS var også arkitekt for det nye administrasjonsbygget på Campus Evenstad, som fikk treprisen 2016 i Hedmark og Oppland. Ola Roald AS var også arkitekt for Bø skole i Hå kommune som fikk prisen «Årets skolebygg 2017» på danske Nohrcons konferanse «Bygging av fremtidens skole». Videre har BetonmastHære med seg rådgiverfirmaet Sweco, som leverer alle tekniske prosjekteringstjenester. Sweco har over tid bygget opp bred kompetanse på trekonstruksjoner, og har blant annet hatt prosjekter som Treet i Bergen (verdens høyeste trehus i 2015) og den nye piren på Gardermoen. Av regionale prosjekter kan nevnes Mjøstårnet i Brumunddal der Sweco er rådgiver for fagene byggeteknikk, brann, akuastikk og betong. DSC3357Artikkelforfatter Heidi Erikstad (prosjektleder byggeprosjekter, eiendomsstaben i Elverum kommune).

Veien mot ny skole og barnehage

I tiden fremover skal Elverum kommune i samarbeid med nevnte entreprenør og rådgivere prosjektere Ydalir skole og barnehage. Da vil vi løpende gjøre avveininger om hvilke valg som er riktige for de ulike bygningskomponentene, sett i en helhet der både produksjon av produkter og materialer, byggefase, og driftsfase tas med i betraktningen.

Det er første gang vi gjennomfører et prosjekt på denne måten, med all kompetansen rundt samme bord gjennom hele prosjektet. Vi har stor tro på at det er den riktige veien å gå for å nå målet om en bærekraftig bygg- og anleggsbransje. Dette bidrar til at Ydalir skole og barnehage bygges for framtiden, på alle måter.