Moren til Terje Skogen, Gerd Johansen Norberg, beskriver årene etter at sønnen ble borte som en følelsesmessig berg- og dalbane. Moren til Terje Skogen, Gerd Johansen Norberg, beskriver årene etter at sønnen ble borte som en følelsesmessig berg- og dalbane.
11 okt
2017

– Jeg føler han er med meg hele tiden

Dødsfallet til Terje Skogen (18) fra Rena er en av Norges store uløste gåter. Moren Gerd Johansen Norberg (62) håper fortsatt saken vil bli oppklart, men er forberedt på å leve med de ubesvarte spørsmålene.

Tekst: Ina Øien. Foto: Ina Øien og privat.

Det er ganske nøyaktig 16 år siden levningene etter Terje Skogen ble funnet av noen elgjegere i et myrområde i Ulvådalen. Da hadde han vært savnet siden mai året før. Fortsatt er det uklart hva som skjedde og hvorfor.

– Jeg føler ikke hat eller bitterhet. Det eneste jeg vil vite er hva som skjedde og hvorfor det skjedde, sier moren.

Gerd 1523Terje Skogen var 18 år da han ble borte i mai 2000. Høsten året etter ble levningene etter han funnet i et myrområde i Ulvådalen. Her er han som konfirmant. Flytter til Gøteborg

Vi møter henne hjemme på Rena. Huset hvor hun og ektemannen Ulf Norberg (68) har bodd de siste ni årene er nesten tomt. De skal flytte. Til Göteborg.

– Vi kjenner ingen, men Ulf bodde der noen år da han var liten, så vi har vært der mye og er glad i byen. Jeg tror det blir bra. Godt å komme seg litt unna alt som har skjedd, smiler Gerd.

Årsaken til at de flytter er først og fremst for å komme seg lenger sør. Vekk fra den kalde vinteren i Østerdalen. De har tenkt på det i mange år. Nå som de begge har blitt pensjonister passet det bra. I Göteborg ser de frem til å utforske byen sammen, samt reise til mange andre steder. Reising har alltid vært en felles interesse for paret, som har vært sammen i 23 år.

– Det året Terje ble borte, dro Ulf meg med hit og dit. Jeg hadde egentlig ikke lyst, men det var godt å komme vekk og være blant folk. Så slapp jeg å tenke på det hele tiden, sier Gerd.

Skjønte noe hadde skjedd

Hun husker dagen Terje forsvant som om det var i går. Det var torsdag 11. mai 2000. Gerd hadde fri fra jobb og holdt på med å vaske gulvet, da hun bestemte seg for å prøve å få tak i sønnen. Han hadde vært borte to netter nå. Det hadde han vært tidligere også, men da hadde han gitt beskjed om hvor han var.

De siste årene hadde Terje blitt en del av et rusmiljø på Rena. Familien og gamle venner hadde forsøkt å få ham ut av det, og Gerd håpet det skulle gå rette veien. I perioder så det lysere ut. Terje hadde begynt på byggfag på videregående og var i ferd med å ta førerkort.

Hun ringte flere av kameratene hans, og fikk til slutt tak i dem han hadde vært sammen med. De skulle undersøke hvor han var og gi beskjed. I 11-12-tiden på kvelden ringte telefonen.

– De sa at Terje hadde blitt borte fra dem i skogen på dagen. Da kjente jeg at all energi forsvant, forteller Gerd, mens tårene presser på.

– Hadde du en dårlig følelse da?

– Jeg tenkte at da har han sikkert stukket fra dem og kommer hjem igjen. Jeg gikk på jobb dagen etter, men da han ikke var hjemme igjen da jeg var ferdig, ringte jeg politiet. Da skjønte jeg at det hadde skjedd noe.

Det ble satt i gang en leteaksjon, uten resultater. Året etter forlangte Gerd og faren til Terje, Stig Skogen, at det skulle settes i gang en ny leteaksjon. Da fant de capsen, skoene og sokkene hans. Noen uker senere ble levningene etter Terje funnet. Kameratene han hadde vært med dagen han forsvant ble etter hvert arrestert, men senere løslatt.

Meditasjon og healing

Gerd beskriver årene etter at sønnen ble borte som en følelsesmessig berg- og dalbane, med mange søvnløse netter. I 2008 fikk hun brystkreft, men denne smerten var ingenting mot hva hun hadde opplevd tidligere.

– Det å miste ungen sin er den verste sorgen som kan ramme en. Jeg har hatt stunder om natta hvor jeg har drømt om han og våkner og gråter. Det henger jo med meg hele tiden, men jeg må leve med det og gjøre det beste ut av det. Stort sett har jeg det bra nå.

Det som virkelig har hjulpet Gerd, er meditasjon og healing.

– Jeg har aldri brukt ei eneste pille, verken for å få sove eller å komme meg gjennom arbeidsdagen. Jeg bruker meditasjon og healing. Det gir meg så mye styrke. Som regel føler jeg meg lys, lett og positiv.

Tanken om at de to vil møtes igjen gjør det også enklere.

– Jeg tror det finnes mer på den andre siden. Den dagen jeg er klar, vil jeg møte ham igjen. Jeg tror han har det godt der han er nå. I hvert fall i stedet for å være her i rus, hvis det hadde blitt fortsettelsen.

Gir ikke opp

Gerd har ikke gitt opp håpet om å få svar på hva som skjedde med sønnen. I vår ble saken tatt opp på TV2-programmet «Åsted Norge». Det kom inn flere tips og politiet satte i ettertid ned en ny Skogen-gruppe på fire personer for å gå gjennom opplysningene. I skrivende stund jobber de fortsatt med saken.

– Det er vondt å ikke vite hva som har skjedd, så jeg håper det blir visshet. Men jeg regner med at jeg kanskje må leve med uvissheten resten av livet. Nå er jeg 62 år og har levd med det i 17 år, så jeg skal vel klare å fortsette. Nå som jeg har blitt pensjonist, har mer tid til meg selv og slipper å tenke på jobb, innbiller jeg meg at jeg får en annen ro i kropp og sinn, sier Gerd.

– Hvordan blir det å flytte fra Rena?

– Graven er jo her, men jeg føler ikke noe mer når jeg er på graven enn ellers. Jeg føler at jeg har Terje i hjertet mitt, og at han er med meg hele tiden, uansett hvor jeg er. Jeg føler jeg har en sønn, selv om han ikke er her fysisk. Jeg tror det kan bli godt for meg å komme litt vekk, få avstand og være anonym. Rena er jo et lite sted, sier Gerd.

Hun legger til at de kommer til å reise ofte på besøk. Paret har både venner og familie på Rena. Kanskje flytter de tilbake en gang. Mye besøk er også ventet til Göteborg.

– Jeg tror dette blir bra. Det blir en ny epoke i livet vårt.

Gerd DSC04429Gerd og ektemannen Ulf Norberg har solgt huset på Rena og flytter til Göteborg for å nyte pensjonisttilværelsen. – Jeg tror det kan bli godt for meg å komme litt vekk, få avstand og være anonym. Rena er jo et lite sted, sier Gerd.