Kari Kjønsberg er en av tre som står bak et unikt program om pårørendeinvolvering innen rus og psykisk helse. Foto: Ina Øien. Kari Kjønsberg er en av tre som står bak et unikt program om pårørendeinvolvering innen rus og psykisk helse. Foto: Ina Øien.
11 des
2017

Elverumsing bak unik pårørendesatsning

Kari Kjønsberg (62) fra Elverum har vært med på å utvikle et unikt program om hvordan bruke pårørende som en ressurs i behandling og oppfølging av pasienter som har problemer med rus eller psykisk helse. Nå lærer hun bort programmet til ansatte innen rus og psykisk helsearbeid i Hedmark og Oppland. I høst var hun også i Australia.

Tekst: Ina Øien.

– Innen demens og kreftbehandling har de kommet et godt stykke når det gjelder å innlemme pårørende og se dem som ressurspersoner. Det mener jeg vi burde bli flinkere til innen rus og psykisk helse også. Det ligger det gevinster i både for pasienten, tjenestene og de pårørende, sier Kari Kjønsberg.

Hun har jobbet med rus og psykisk helsevern i over 30 år. De siste tre årene som spesialrådgiver i Kompetansesenter Rus region øst (KoRus-Øst), som er lokalisert på Ottestad. I 2015 utviklet hun og Tone Lise Brattrud fra Hamar et program med pårørende som satsningsområde, som et samarbeid mellom KoRus-Øst og Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Programmet har fått navnet «Familiestøtte og pårørendearbeid i rus- og psykisk helsearbeid for voksne».

– Programmet går ut på å gjøre tjenestene i stand til å bedre sin praksis for samarbeid med pårørende innen rus og psykisk helse. Og å utvikle gode tilbud til pårørende. Det kan være å få kunnskap eller å utveksle erfaringer med andre pårørende. Det er veldig sterkt påtrykk fra sentrale myndigheter nå, om pårørendeinvolvering, forteller Kari, som har en master i psykisk helsearbeid og familieterapi-utdanning.

– Hvorfor er pårørende så viktig?

– De er en ressurs som benyttes altfor lite. De er som regel den viktigste støttepersonen for den som har problemet – enten det er foreldre, søsken, barn, ektefelle eller samboer. Da er det å gjøre dem i stand til å bli en best mulig ressurs viktig, samtidig som de får nok støtte til å ta vare på seg selv. Mange er veldig slitne.

Unikt i Norge

Programmet ble satt ut i live i september 2016. Gjennom åtte heldagssamlinger fordelt over et drøyt halvår, fikk helsetjenester i 12 kommuner og 8 ulike enheter fra spesialisthelsetjenesten i Hedmark opplæring i programmet. Det har også vært egne ledersamlinger og en nettverkssamling. I 2018 står Oppland for tur.

Programmet tar for seg blant annet lovverket rundt taushetsplikt og informasjonsplikt, forskning på hva pårørende ønsker – hvilke tilbud som treffer best, eksempler på hvordan organisere gode tjenester og modeller man kan utvikle. Både under utviklingen av programmet og på samlingene har organisasjoner og pårørende vært representert.

– Er programmet unikt i Norge?

– Ja, det tør jeg faktisk å si at det er. Jeg har ikke hørt om at det finnes tilsvarende i så stort format. Vi har hatt kontakt med Nettverk for pårørendeforskning ved Universitet i Stavanger og presentert programmet der. Både representanter fra Helsedirektoratet og andre fagfolk var tilstede, og jeg tror de ble ganske forbløffet over hvor stort format dette er. Vi går bredt ut til tjenestene for å løfte en hel region. Det vet jeg ikke om andre steder de gjør, sier Kari.

Konferanse i Australia

2017 BrumunddalKurset i Hedmark ble holdt i Sykehuset Innlandets lokaler i Brumunddal. Ca. 60 deltakere var med, og over 30 ledere var involvert. Foto: KoRus-Øst.I oktober var hun og den tredje kollegaen i programmet, Anne Christine Moberg fra Brumunddal, i Adelaide, Australia. Der presenterte de erfaringer rundt programmet på konferansen 7th International Carers Conference. Det er en konferanse som arrangeres annet hvert år. I år med cirka 550 deltakere.

– Jeg hadde ikke hørt om konferansen før, men fikk vite om den fra pårørendenettverket i Stavanger. Vi tenkte at det vi har utviklet er såpass spennende, at det kunne være morsomt og få delt det, sier Kari.

Folk fra hele verden var tilstede da Kari og Anne Christine la frem innlegget foran cirka 40 stykk.

– Det gikk fint! Vi hadde forberedt oss godt, smiler Kari.

Pårørendesatsning fra DPS Elverum

Programmet ser allerede ut til å høste resultater i Hedmark. I løpet av de åtte samlingene laget deltakerne i samarbeid med sin leder lokale ressursgrupper for å jobbe med å utvikle gode rutiner og tilbud i sitt nærmiljø. Flere har fortsatt å jobbe videre med pårørendesatsningen. En av dem er Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Elverum – Hamar, poliklinikk Elverum, som betjener kommunene Trysil, Åmot, Våler og Elverum.

De har satt ned en arbeidsgruppe som skal planlegge og organisere tilbud for pårørende. Ønsket er å få til lokale pårørendegrupper, hvor pårørende kan møte hverandre, og temamøter, der det gis kompetanse på gitte temaer. Alt i første kvartal i 2018 er målet å tilby en interkommunal pårørendekveld.

– Pårørendeprogrammet har vært et veldig bra faglig påfyll for oss ved DPS. Det har gitt oss gode innspill på hvordan vi, som behandlere, kan involvere de pårørende i behandlingen, der det er ønskelig, samt gjort oss mer bevisste på viktigheten av nettopp dette. De pårørende er for pasientene ofte en viktig ressurs i hverdagen og det er viktig at de kan fortsette å være nettopp det. Vi har gjennom programmet fått mange gode innspill på hvordan pårørende kan bli tatt vare på, slik at de kan klare å være en god støtte for sine nærmeste, sier Anniken Kvarstad, enhetsleder hos DPS Elverum – Hamar. Hun legger til:

– Individuelt så gjøres det i dag mye bra også for de pårørende, men det er ikke satt godt nok inn i en struktur, slik at det kan nok oppleves tilfeldig hvordan de pårørende blir møtt. Dette ønsker vi å gjøre noe med og har nå fått mulighet til det sammen med kommunene Elverum, Trysil, Våler og Åmot. Dette ser vi frem til.

Kari er koblet på som en ekstra ressurs og skal samarbeide med DPS om pårørendesatsning videre.

– Jeg synes det er spennende å se om vi kan få til noe som kan fortsette etter programmet. Det er flere som har gjort om på praksisen sin. For eksempel når de nå sender ut innkalling til første møte med en bruker, så er de veldig tydelig på at de gjerne må ta med seg en pårørende til denne samtalen. De legger til rette på en annen måte enn tidligere, og er mye mer oppmerksomme på å involvere pårørende, sier Kari.

Målet etter at de har gjennomført programmet i Oppland, er å lage et e-læringsprogram.

Kari er glad for at hun har fått være med å lage et så viktig program.

– Det er veldig spennende. Jeg synes jeg er priviligert som får lov til å jobbe med noe jeg synes er så viktig.