Helge Væringsåsen - østerdøl og verdensborger
03 mar
2017

Helge Væringsåsen - østerdøl og verdensborger

23. august i år er det 100 år siden Helge Væringsåsen døde, 80 år gammel. Han betegnet seg selv som «østerdalsbonde» hele livet, selv om andre østerdalsbønder nok ville hevde at han var litt «annsjles» - annerledes - enn dem.

Tekst og foto: Glomdalsmuseet.

Midt i Leiret (lokal terminologi for Elverum sentrum) ligger Elvarheim, rådhuset som ble bygd opp etter at Leiret ble lagt i ruiner etter det tyske bomberaidet 11.april 1940. Foran rådhuset står to byster. Den ene er av stortingspresident i 1940, Carl Joacim Hambro, mannen bak Elverumsfullmakten, og en av de få som holdt hodet kaldt i april 1940. Den andre bysten er av Helge Væringsåsen – ektefødt Elverumsing og i sin samtid en rikskjendis.

Helge Væringsåsen vokste opp på Korsbakken nær den gamle mart’nsplassen (der Amfi er i dag), og her bodde han hele livet. Hit vendte han tilbake etter sine mange reiser. Herfra forvaltet han eiendommene og forretningsdriften han overtok fra faren, her samlet han gjenstander og bøker fra den store verden, og her bygde han opp et eget museum, Alfarheim. Mange av de store personlighetene innenfor kunst, kultur og politikk frekventerte den eventyrlige villaen. Men seleber omgangskrets til tross: Væringsåsen fortsatte å se enkeltmenneskene rundt seg, og bidro raust med «hjelp til selvhjelp» der han kunne, noe som gjorde ham til en svært respektert person.

Helge Væringsåsen har fått egen vei oppkalt etter seg her i byen - og til og med ei gate på Hamar - det er få østerdøler forunt å få slik ære i innlandshovedstaden! Helge Væringsåsens vei i Elverum strekker seg fra Korsbakken og nesten til Elverum Folkehøgskole, hvor den andre av byens byster av mannen befinner seg. Det var her på Elverum folkehøgskole at Kong Haakon i 1940 ga tyskerne det berømte «kongens nei».

Folkehøgskolen i Elverum er en av landets eldste. En måned før sin død i 1917 sørget Væringsåsen for å opprettet et fond, i navnet til sin sønn Peer, som døde bare 11 år gammel. Skolen åpnet i 1928, og den ble bygget utelukkende av rentene av fondet – det sier sitt om størrelsen på gaven. Væringsåsen selv hadde vært entusiastisk elev på det første kullet på Norges første folkehøgskole, Sagatun på Hamar.

Gjennom hele sitt liv brukte han aktivt sin innflytelse, tid og rikdom for de mange sakene han brant for. Han var svært engasjert i det forretningsimperium faren Peder hadde startet, og var medeier i bedrifter i Norge, Sverige (Tunadalen) og Finland (Hallabolaget). Folldal Værk, Aadals Brug og Klevfoss Cellulose og Papirfabrikk var blant de lokale bedriftene far og sønn Væringsåsen var med og grunnla og driftet. Han engasjerte seg også i arbeidernes ve og vel, langt utover det som var vanlig hos datidens bedriftseiere.

Politisk sett var han godt plassert på venstresiden – bokstavelig talt. Han var med og stiftet partiet Venstre – landets første parti – i 1883. Han var nær venn av en annen venstremann, Bjørnstjerne Bjørnson. Det fortelles av Bjørnson en gang ankom Korsbakken og meddelte fru Berte at han inntok middag kl. 17. Berte Væringsåsen lot seg ikke affisere av den store forfatteren og repliserte at «Her på Korsbakken spiser vi kl. 15, og den som ikke innfinner seg da, får ikke noe mat.»
Da Væringsåsen døde etterlot han seg store samlinger av bøker, dokumenter, antikvariske gjenstander og kunstverk. Arvingene ga etter hvert dette til Glomdalsmuseet og Elverum kommune. I dag befinner alt seg på Glomdalsmuseet, inkludert to hus. Samlingene vitner om en østerdøl som hadde langt videre utsyn enn østerdøler vanligvis blir beskyldt for. Utvalgte deler av samlingene presenteres i en utstilling om Helge Væringsåsen på Glomdalsmuseet i sommer.

Vil du vite mer?
glomdalsmuseet.no
Terje Thronæs: Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger