Følger hjertet
29 mar
2017

Følger hjertet

Hennes første ordentlige jobb var som lærer og trener ved Norges Toppidrettsgymnas. 26 yrkesaktive år seinere blir hun første kvinnelige generalsekretær i Norges Røde Kors, og i oktober 2016 første kvinnelige administrerende direktør for Norsk Tipping. Åsne Havnelid (56) føler seg privilegert som har fått de mulighetene hun har fått, men vet også hvor hardt hun har måttet jobbe for dem.

 Tekst: Vigdis Marie Blikkberget. Foto: Dag Stenhammer

 

- For meg har jobb alltid vært mye mer enn «bare» en jobb. Det er en stor del av livet, og da må man gjøre noen man virkelig har tro på selv og trives med. Først da klarer jeg å skape og bidra enda mer, smiler Åsne Havnelid. Magiske Øyeblikk Hamar møter henne på kontoret i 2.etasje på Norsk Tipping.

Åsne Havnelid er født og oppvokst i Asker, og har bodd der nesten hele livet. Med unntak av da hun studerte i Oslo. For å være mest mulig tilgjengelig for arbeidsplassen, og for å bli bedre kjent med byen og regionen hun jobber i, har hun kjøpt seg en pendlerleilighet ved Domkirkeodden. Denne var ferdig innredet før første arbeidsdag hos Norsk Tipping, 3.oktober 2016. 

- Med en gang jeg fikk jobben begynte jeg å se meg om etter et sted å leie eller eie på Hamar. Det var viktig for meg å ha en bolig på plass, slik at jeg kunne ha fullt fokus på jobben fra første dag av, forteller Åsne.

Det var egentlig lege Åsne hadde tenkt å bli. Hun kom inn på medisinstudier i Tyskland, men å være så langt borte fra familien i seks år var utenkelig. Åsne gikk i stedet for andrevalget som var økonomi og ledelse i Oslo. Bedriftsøkonomi tok hun ved Handelsakademiet (i dag Handelshøyskolen BI) og fikk graden diplomøkonom (tilsvarende bachelorgrad) i 1985. På den tiden var det manko på økonomer, og finansmiljøene stod i kø for å kapre nyutdannede studenter. Åsne, derimot, valgte heller en trener – og lærerjobb ved Norges Toppidrettgymnas, den gang Norges Skigymnas.

- Idrett har bestandig vært en stor del av livet mitt. Jeg har spilt fotball i mange år, og var en av dem som startet Asker damefotball. Før det spilte jeg på guttelag. Jeg har også vært aktiv alpinist, og trener. Derfor var ikke en jobb ved skigymnaset unaturlig for meg. Mange syntes kanskje jeg var smårar som valgte dette fremfor å gå inn i finansmiljøet. Jeg har valgt veldig utradisjonelt hele livet. På mange måter fulgt hjertet mer enn et karriereløp, sier Åsne.

1988, i en alder av 28 år, går hun fra å være lærer til å bli rektor. I løpet av de 10 årene Åsne var ansatt ved Toppidrettsgymnaset vokste det seg fra å være en nokså liten, privateid videregående skole, til å bli en skole med 560 elever. (Med filial på Geilo, Lillehammer og Kongsvinger). En prosess Åsne ser tilbake på som lærerik og spennende. Etter Toppidrettsgymnaset ble Åsne hentet til Olympiatoppen. Først som daglig leder for Toppidrettssenteret, og deretter assisterende toppidrettssjef under Bjørge Stensbøl.

- Vi jobbet med det som den gang het «vinnerkultur og prestasjonsledelse». Hele min lederfilosofi har jeg fra idretten. Den er veldig verdi drevet, og setter individet i fokus. Det handler om hvordan man kan utvikle enkeltindividet som en del av teamet. Man kan være kjempegod en og en, men hvis man klarer å nyttiggjøre seg av dette som et lag, så kan man nå ekstraordinære resultater. De 10 årene jeg hadde i Olympiatoppen var en fin tid, og har helt klart vært det som har bygd hele lederplattformen min. Det var fantastisk å få jobbe med Bjørge Stensbøl. Han ga meg muligheter innenfor systemet, og plass til å utvikle meg. Vi var, og er, veldig ulike, men komplimenterte hverandre veldig fint, sier Åsne som etter OL i Athen, 2004, valgte å takke nei til å ta over stillingen som toppidrettssjef etter Stensbøl som da gikk av.

Åsne var klar for nye utfordringer, og de fant hun hos SAS Norge som akkurat stod foran en sammenslåing med Braathens. Åsne begynte i en HR-stilling, men fikk kort tid etter et divisjonsansvar for 2000 kabinansatte. En sammenslåing av to helt ulike kulturer, med ulike tjenestegjøringssystemer, ulike fagforeningsmiljøer og ulike tariffavtaler, gjorde prosessen veldig krevende. Etter tre år i SAS Braathens sa Åsne opp stillingen sin og ble i 2007 direktør for Ski-VM 2011 i Oslo. Et VM som gikk med solid overskudd tilbake til idretten.

- Lista ble lagt høyt, det skulle være så mye mer enn et skirenn. Rammen rundt det hele; alt i fra medaljeseremoni med over 100.000 tilskuere hver eneste kveld - til yrende liv i marka med 40.000 mennesker som bodde i telt hele uka. Vi fikk det til, og jeg hadde nok ikke fått jobben som direktør hvis jeg ikke hadde næringslivsbakgrunnen i tillegg til idretten. Dessuten var vi et team av ansatte og frivillige som arbeidet systematisk og godt. Styreleder, Svein Aaser, var en av dem jeg var så heldig å få jobbe med, sier Åsne som ble nominert til «Årets Osloborger» av Aftenposten Aften for sitt arbeid i forbindelse med Ski-VM 2011.

Samme året takket hun «ja» til stillingen som generalsekretær i Norges Røde Kors. Et intenst ansvar, utrolig lærerikt men også en jobb som er med på å prege meg, både på godt og vondt. Stillingen som generalsekretær er en åremålsjobb på seks år. Selv om hun fikk mulighet til å forlenge, mener hun det er viktig for alle parter at det skjer en utskiftning:

- Jeg føler meg utrolig privilegert som har hatt denne jobben. Den er så mye større enn deg selv. Det handler om liv og død, når du ser katastrofer internasjonalt. Det handler om humanitært fokus og det å gjøre en forskjell. Jeg var veldig spent på hvordan jeg ville takle jobben rent emosjonelt. Det er mange hendelser som har gjort inntrykk på meg. Jeg var på Filippinene retter etter den store tyfonen Haiyan i 2013. Vi hadde feltsykehus der. Alt var jevnet med jorden. Jeg stod selv midt i jordskjelvet i Nepal i 2015 som hadde en styrke på 7,5 på Richters skala. Jeg har snakket med mennesker på flukt, hørt sterke historier og sett hvordan de har pakket med seg det aller mest nødvendige i en sekk og flyktet med barna sine for å overleve. Jeg har hatt en stor fordel av å være kvinne, noe som har gitt meg en unik tilgang til andre kvinner i hele verden. Selv i deler av verden der kvinner er helt tildekket og ikke får prate med menn. Der har jeg kommet helt innpå, og innsett at likheten er mye større enn ulikheten. Forskjellen er at vi er født på veldig ulike deler av jordkloden. Jeg kan sitte og snakke med en annen voksen kvinne, som også er bestemor, og høre henne fortelle hvor opptatt hun er av at barn og barnebarn skal ha det bra. Det har gitt meg perspektiver på livet.

Selv om hun har vært i veldig krevende områder, har hun stort sett følt seg trygg og godt ivaretatt. Røde Kors, som er nøytral og upartisk, er aldri bevæpnet, uansett konfliktområde. Det er emblemet som beskytter, men dessverre er det ikke alltid slik.

- Det kan være noen få ganger jeg har følt på frykt. Spesielt med store folkemengder i drift. Der et menneskeliv ikke er verdt noen ting. Sannsynligheten for å komme i en skuddveksling, eller bli utsatt for en selvmordsbomber, er ikke så stor. Men, det er viktig å forholde seg til sikkerhetsreglene, vite hvor du er hen og hva du kan gjøre, sier Åsne.

Oktober 2016 gikk Åsne fra stillingen som første kvinnelige generalsekretær i Norges Røde Kors, til første kvinnelige administrerende direktør i Norsk Tipping. Første dag på jobb, fra klokka 07.00 og frem til klokka 09.00, stod hun i resepsjonen på tippinga og håndhilste på alle ansatte – med en smoothie til hver og en. Selv for en som er vant til å jobbe med store organisasjoner er det skummelt å begynne i ny jobb. Som øverste sjef må man virke fra dag en, mener Åsne:

- Det var folk som spurte meg om hvordan jeg kunne gå fra jobben som generalsekretær i Norges Røde Kors, som handler om å hjelpe mennesker, til et spilleselskap på Hamar. For meg handler jobben i Norsk Tipping også om verdivalg. Det handler om spillpolitikken vi har i Norge, og hvordan den setter hensyn til ansvarlighet og frivillighet, foran kommersielle interesser, sier Åsne og fortsetter:

- Jeg har jobbet store deler av livet mitt innen idrett eller humanitære organisasjoner. Jeg har sett hvor viktig spillemidlene er for alt som gjøres lokalt, enten det er korps, kultur, idrettslag osv. Hvert år deles det ut milliarder av kroner av Norsk Tipping sitt overskudd. Gjennom grasrotandelen har kundene våre muligheten til å påvirke hvem som skal motta noe av dette overskuddet som er mellom 4,5 og 5 milliarder kroner. Hvor skulle man ha tatt det over statsbudsjettet? Det samfunnsmessige perspektivet på jobben, og reguleringen vi har i Norge, er en viktig samfunnsjobb. Det var mye av bakgrunnen for hvorfor jeg kunne gå fra Røde Kors til Norsk Tipping.

For å kunne møte fremtidens utfordringer der digitaliseringen går raskere, de teknologiske framskrittene gir stadig nye muligheter, konkurransen på spillemarkedet øker og forbrukervanene endres, har Norsk Tipping startet en stor verdiprosess. Prosessen involverer alle, hele huset, ikke bare ledergruppa. Selv om Norsk Tipping ligger langt framme i forholdet til mange andre i samme bransje, må de fortsette å være innovative, er Åsne helt klar på:

- Vi har lagt bak oss et år hvor den totale veksten av nye kunder var 105.000. Av disse var 76.000 under 40 år, og det er bra. Norsk Tipping har ambisjoner om å begeistre en ny generasjon. Skal vi få til det må vi holde oss attraktive og følge med i utviklingen slik at de ikke forsvinner til utenlandske aktører. Dette må være en del av oppdraget vårt videre fremover. En annen ting er fokuset på ansvarlighetsarbeidet som gjøres. Som eneste spilleselskap i verden, har Norsk Tipping innført det som kalles totale tapsgrenser. Det betyr at det settes en beløpsgrense, særlig for de typer spill som finnes på nettet, slik at man ikke kan spille deg fra gård og grunn. Grensen setter du, eller vi. Totale tapsgrenser er noe vi lå foran med, ikke noe vi ble pålagt av myndighetene. I den nye stortingsmeldingen står det nå at andre spillselskaper, som Rikstoto, er forpliktet til å gjøre det samme.

På spørsmålet om det var på tide med en kvinne i sjefsstolen på tippinga, smiler Åsne og svarer:

- Det må jo andre svare på, men jeg har fått mange kommentarer på at de synes det er hyggelig. Jeg tror de fleste er mest opptatt av at de har funnet den personen de mener er riktig og bra for tippinga. Jeg håper jeg kan leve opp til forventningene. For meg handler det å være en god leder om å kvalifisere seg underveis, vise at du duger og kan skape resultater. Du kan ikke sitte og si du er god til noe og ikke ha resultater å vise til. Jeg har hatt litt av en reise karrieremessig, og føler meg veldig privilegert som har fått de mulighetene jeg har fått. Men; jeg har virkelig måttet jobbe for det også.

Hjemme i Asker har Åsne og mannen restaurert et gammelt hus, på samme tunet hvor foreldrene til Åsne bor. Hun er vant til å ha dem i nærheten. Da datteren vokste opp, bodde de i generasjonsbolig.

- Jeg har fått enormt mye hjelp av mine foreldre gjennom et yrkesaktivt liv som til tider har bestått av lange dager. Selv om mor er 85 og far er 88 er de fortsatt spreke, men det er kjempefint å kunne få bidra med noe tilbake – slik som snømåking, gressklipping og annet tyngre arbeid, sier Åsne som prioriterer familien når hun ikke jobber:

- Jeg har en datter og min mann har to sønner. Til sammen har disse fem barn. Å være Mommo er helt topp! Å ta med barnebarna i alpinbakken, eller en tur på ski, gir påfyll av energi. For meg handler det om å være aktiv, og nå som jeg også bor på Hamar er det kort vei til flere naturperler, både sommer og vinter. Det har blitt noen skiturer på Hedemarksvidda, og gåturer langs Mjøsa. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med regionen, og hva den har å by på, avslutter Åsne.