Med respekt for individet
06 jul
2017

Med respekt for individet

I 2016 registrerte Dyrebeskyttelsen, avdeling Hedmark, 47 katter innlevert av eier av diverse årsaker. Totalt sett hadde lokalavdelingen om hender hele 437 katter. Tallene så langt i år viser et stadig økende inntak. - Det er trist å se hvordan enkelt mennesker behandler dyrene sine, sier nestleder, Diana Oppegård.

 

Tekst: Vigdis Marie Blikkberget. Foto: Vigdis Marie Blikkberget og privat

 

I fjor satte Dyrebeskyttelsen, avdeling Hedmark, ny rekord – og det er ikke av det positive slaget. Hele 441 dyr var innom lokalavdelingen; derav 437 katter, to kaniner og to fugler. Nestleder, Diana Oppegård, mener det er innlysende at avdelingen må jobbe enda mer med fokus på kastrering av katt og ikke minst ID-merking. 

- Vi har egen Facebookside for Hedmark. Denne er vårt verktøy ut til publikum. Her poster vi informasjon om arbeidet vi gjør, samt etterlysninger av savnende dyr, eller dyr (hovedsakelig katter) som trenger et nytt hjem. I tillegg er vi synlige i form av stands og Instagram. Det er viktig å få frem hva vi driver med, og avskriver myten – en gang for alle – at vi ikke bare er gale kattedamer, smiler Diana som har vært nestleder siden mars 2017, men frivillig/fosterhjem siden 2013. Det hele startet da en katt slo seg til på terrassen til søsteren hennes. Diana Oppegård

- Når vi ikke klarte å finne ut hvem eieren var, kontaktet jeg Dyrebeskyttelsen. Her kom jeg i god prat med Anne Årnes og hun lurte på om jeg ikke kunne tenke meg å jobbe som frivillig. Det takket jeg «ja» til, og etter hvert ble jeg også Fosterhjem. Ca. 25-30 katter er innom katterommet mitt i løpet av et år, i tillegg til de fire som er fastboende, forteller Diana som til vanlig jobber innen psykiatrien i Ringsaker kommune.

Stort engasjement

Diana legger ned mye jobb som frivillig i Dyrebeskyttelsen. Man bestemmer selv hvor dedikert man vil være, men for Diana har det aldri vært noe spørsmål. Hun går «all inn», med hjertet, kropp og sjel.

- Dette er noe jeg brenner for. Jeg tror, at skal man jobbe i en frivillig organisasjon må man virkelig ha lyst til det. Jeg blir varm i hjertet når jeg ser engasjementet til mennesker som jobber for at dyr skal ha det godt, være seg privatpersoner eller eksempelvis dyreklinikker. Vi i lokalavdelingen har et godt samarbeid med flere dyreklinikker i distriktet. Det samme gjelder et par dyrebutikker som er flinke til å kontakte oss når de har for eller utstyr de ønsker å gi bort, sier Diana.

Respekt for individet

Dyrebeskyttelsen, avdeling Hedmark, har en stor omplasseringsprosent. Til tross for mange solskinnshistorier, og en lav avlivningsprosent, finnes det tilfeller som Diana godt kunne ha vært foruten.

- Vi fikk en oppringing fra Mattilsynet om vi kunne hjelpe med en innfanging av en kattekoloni i Ringsaker. Kattene var alvorlig syke, og de fleste måtte dessverre Mattilsynet avlive. Kun 4 av 26 katter var friske nok til å få hjelp. Det er vanskelig å skulle være bøddel, men man må ha respekt for individet og tenkte på hva som er det beste for dyret. Mange arbeidstimer ble lagt ned i innfangingen, og belønningen ble at vi klarte å redde to av dem, sier Diana og tillegger:

- I fjor fikk vi inn 21 katter som hadde blitt dumpet eller fraflyttet. Vi hadde også 47 tilfeller hvor eieren selv kom og leverte. Et av fokusene vi som organisasjon må ha er å få opp verdien på katt slik at det kanskje ikke blir så lett og bare kvitte seg med den. Vi tar et adopsjonsgebyr på 1000 kroner når noen kommer for å adoptere katt fra oss. Dette gebyret innebærer at vi på forhånd har tatt med katten til en grundig undersøkelse hos dyrlege, den har fått vaksine, og er sterilisert/kastrert. Er det en kattunge kommer du tilbake når den er seks måneder gammel for å utføre steriliseringen/kastreringen.

Fosterhjem

Dyrebeskyttelsen, avdeling Hedmark, jobber etter Dyrebeskyttelsen Norge sine vedtekter, og har per i dag 354 medlemmer. Stadig nye kommer til, men det finnes alltid et ønske om flere. Derfor er det opprettet en «knapp» på lokalavdelingens Facebookside som gjør det enklere å bli medlem. Trykker du på denne blir du sendt direkte til innmeldingsskjema på hjemmesiden. Det er også lagt inn en egen avkrysningsrute på adopsjonskontraktene, som du kan huke av om du ønsker å bli medlem. For det trengs virkelig flere medlemmer, og ikke minst de som ønsker å bli fosterhjem.

Wenke Hørsandlien, og samboeren Johnny Petersen, har jobbet frivillig i Dyrebeskyttelsen siden februar 2016. De er begge veldig opptatt av dyrevelferd, og ønsket å kunne bidra til å gi dyr, spesielt katter, en stemme. I februar 2016 sa de seg villig til å bli et fosterhjem. Det vil si at du hjelper et dyr som av forskjellige årsaker ikke har et hjem. Et fosterhjem er som regel siste stopp før et permanent hjem. Stell, fôring, medisinoppfølging, sosialisering og temming er noen av oppgavene man kan ha når man er et fosterhjem. Verken Wenke eller Johnny har aldri angret på avgjørelsen. Wenke Hørsandlien

- Det er en utrolig givende jobb som gir oss masse kjærlighet tilbake. Det gir en god følelse å kunne gi katter som har hatt en vanskelig fortid en endring til det bedre. Vi husker godt den første fosterhjemskatten vår. Hun hadde blitt født ute og måtte temmes av oss. Vi ble veldig knyttet til vårt første «prosjekt», derfor adopterte vi henne selv etter noen måneder med intens jobbing. For hver katt følger det en egen historie og alle har forskjellige personligheter. Vi blir fort knyttet til kattene og noen setter virkelig dype spor. Hvis det er noen som har plass til et dyr uten et hjem, så vil jeg anbefale på det sterkeste å bli et fosterhjem, sier Wenke.

Avhengig av bidragsytere

Dyrebeskyttelsen, avdeling Hedmark, er helt avhengig av bidragsytere. De største inntektskildene er hovedsakelig medlemskontingenter, grasrotmidler, stønad fra Dyrebeskyttelsen Norge og adopsjonsgebyrer. Det holdes også loppemarkeder for å skaffe noen ekstra kroner i kassa. Nytt i fjor var opprettelsen av Vipps-konto i DNB, og det har vært en populær tjeneste. De største utgiftspostene er veterinærutgifter, kattemat og kattesand. Diana er takknemmelig for alle bidrag, små eller store. Disse er helt avgjørende for lokalavdelingens eksistens, forteller Diana:

- Det er menneskers ansvarsløshet som i de fleste tilfeller gjør dyr hjemløse. Tenk deg om før du skaffer deg et dyr, er mitt råd. I Norge er flere titalls tusen dyr hjemløse. Overvekten av disse er katter. Et av våre viktigste tiltak er å øke kattens status i samfunnet gjennom holdningsskapende arbeid, ID-merking og kastrering. Støtt opp om din lokalavdeling, slik at vi kan vise viktigheten av arbeidet vi gjør for at dyr skal få en bedre hverdag.