Dilla på marsvin
07 aug
2017

Dilla på marsvin

Da ekteparet Torunn og Glenn Mjelde flyttet til Hamar for fire år siden, ble de enige om at deres to barn skulle få et kjæledyr. Det som startet med to marsvin i et bur i gangen, har nå vokst seg til 15 marsvin, og en felles hobby for hele familien. 

Tekst: Vigdis Marie Blikkberget. Foto: Vigdis Marie Blikkberget og Torunn Mjelde. 

 

Da Joakim, den gang 9 år, ønsket seg et kjæledyr, var det i utgangspunktet en rotte han ville ha. Ettersom mamma Torunn ikke er spesielt begeistret for rotter, mest på grunn av halen, ble forslaget raskt nedstemt. Kjæledyr kunne Joakim, og søsteren Julie få, men ingen rotte. «Hva med hamster?», hadde Torunn foreslått.

- Turen gikk til Buddy Hamar. Her ble vi ganske raskt overtalt til ikke å velge hamster. Hamster er nattdyr. Blir de vekket på dagen kan de fort bli sinte og bite. Ønsket ungene noe å kose med så var det bedre å kjøpe et marsvin, mente dama i dyrebutikken. Eller rettere sagt to. Marsvin er flokkdyr, og et marsvin som bor uten artsfrender vil fort mistrives og i verste fall død av ensomhet. I dyrebutikken hadde de tilfeldigvis to søstre som var til salgs, forteller Torunn som legger til at disse fikk navnene Nussa og Martine. Bilde 7 Web

Hverken Torunn, Glenn eller barna visste noe om marsvin på forhånd. At de trengte et bur, og dertil hørende utstyr og mat, var det eneste. De hadde derfor en god del spørsmål de trengte svar på, og tok kontakt med Norsk Marsvinklubb via Facebook. Her ble de mottatt av et hyggelig og imøtekommende miljø, og det tok ikke lang tid før de ble medlemmer av klubben. Etter bare seks måneder ble familien Mjelde bedt med på utstilling i Tomter. Med et reisebur, og to nyvaska marsvin, satte de kursen mot Østfold med minimalt av kunnskap om marsvinutstilling - langt mindre forhåpninger om noen premie.

Der tok de feil. Begge marsvinene ble premiert. Marsvinet til Julie med en førsteplass, og marsvinet til Joakim fikk en andreplass. Begge i klassen «ung med marsvin». Dette ga mersmak for både liten og stor, og etter hvert også flere utstillinger – og premier.

- Det hadde aldri slått meg at vi skulle få dilla på marsvin, sier Glenn, som får et bekreftende smil fra kona:

- Og det var vel da det gikk opp for oss at dette faktisk kunne bli en hobby for hele familien, sier Torunn som i regi av Norsk Marsvinklubb er pet-komiteens kontaktperson for Hedmark, Oppland og Romerike.

Det som startet med to marsvin har nå blitt til 15, og disse møter du i et stort bur rett innen for inngangsdøra til familien Mjelde. På samme dør henger forøvrig et skilt der det står «Beware of the guinea pig. (Pass deg for marsvinet). Her finnes marsvin i alle varianter; store, små, med langt hår, kort hår, lyse og mørke. Inklusive fire rasemarsvin – alle med sin egen personlighet. Flere av dem er det Torunn kaller «rescue-pets»; marsvin som ikke har hatt det så bra der de har vært – eller som folk ikke lenger vil ha av diverse årsaker. Torunn ber folk tenke seg nøye om før de skaffer seg marsvin (eller kjæledyr generelt). Marsvin kan leve til de blir 10 år, og det er ikke bare å slippe dem ut i naturen når det er ferietid og ingen kan passe dem.

Både Torunn og Glenn har som mål å bli utstillingsdommere. Å drive oppdrett har de slått fra seg. Det blir alt for mye jobb. Selv om de i skrivende stund bare har 15 marsvin, får de like vel rare blikk av folk, med påfølgende kommentar: «Hæ? 15? Hva skal dere med så mange?»

- Da pleier vi å svare at 15 er ikke mye. Norges største oppdrett av marsvin ligger i Hobøl, og der har de ca.160, ler Glenn.

Kommer dere noen gang til å få så mange som 160?

 - Marsvin er riktig nok en stor del av hverdagen vår, og vi trives veldig godt med å ha det sånn, men 160.....der går grensen, selv for oss, smiler Torunn.

Tips: Har du tenkt å anskaffe deg marsvin? Gå inn på www.norskmarsvinklubb.no for masse nyttig informasjon både før og etter kjøpet.