- Business handler ikke bare om penger. Du må ha med deg hjertet også.
03 okt
2017

- Business handler ikke bare om penger. Du må ha med deg hjertet også.

- Jeg er et konkurransemenneske. Kanskje litt i overkant noen ganger. Det kan fort bli slitsomt både for meg selv og omgivelsene. Det er med konkurranse som når man byr på eiendom; Det er ikke alltid man trenger å vinne. Noen ganger kan det hende det er greit å tape, smiler Tron Sanderud (65) – administrerende direktør for Utstillingsplassen Eiendom AS.

 Tekst og foto: Vigdis Marie Blikkberget

 

Vi står på taket til Vangsvegen 73 på Hamar. En av de mange næringseiendommene som eies og forvaltes av Utstillingsplassen Eiendom AS. (Heretter kalt UPL). UPL har langt over 100.000 kvadratmeter næringseiendom bare i Hamar, og fra kontorene i Vangsvegen 111 administreres litt over 50 selskaper – fra Tromsø i Nord til Halden i sør. Dette gjør UPL til Innlandets største eiendomsselskap, som Tron Sanderud har vært administrerende direktør for de siste seks årene.

- Vi tror på Hamar, sier Tron. Han refererer til UPL, samtidig som han skuer utover byen fra ca.35 meter over bakken. Tron hovedbilde

- Vi har bygd veldig mye bolig, og kommer til å bygge mer. Hamar har et stort tomtepotensial, og avstanden til Oslo blir stadig mindre. Det er selvsagt ikke bare positivt at eiendoms – og leilighetsprisene stiger, men det viser også at Hamar er en attraktiv by å bo i. Hamar vil fortsette å vokse. Det skjer mye på kultursiden, og ikke minst på idrettsfronten. Jeg er glad jeg bor i Hamar. Jeg kan sykle til jobben, og har Vangsåsen i umiddelbar nærheten – med fasiliteter både sommer og vinter.

Tron er genuint opptatt av Hamars utvikling, og veldig samfunnsengasjert. Han synes det er spennende med politikk, men har aldri vært politisk aktiv. Tron mener det er viktig å engasjere seg, spesielt lokalt. Alle monner drar, og selv om «alle ikke kan gjøre alt, så kan alle gjøre noe», mener han.

Oppveksten på Børstad

Tron vokste opp på Børstad sammen med mor, far og en yngre bror. Barneskoleårene gikk han på Rollsløkken, og var av det første kullet på Børstad ungdomsskole. Deretter ble det Hamar katedralskole. Faren til Tron, Tore Sanderud, begynte som kontorsjef i Hamar kommune, og ble etter hvert rådmann. I stillingen som rådmann jobbet han blant annet med å flytte Norsk Tipping fra Oslo til Hamar i 1975. I 1977 ble han selv administrerende direktør for selskapet, frem til Reidar Nordby tok over i 1989. Moren til Tron, Anne Sanderud, jobbet som sekretær. Hun var stenograf og kunne stenografere på norsk, fransk, tysk og engelsk. Anne var blant annet med regjeringen over til England og jobbet der etter krigen, i 1945. De siste yrkesaktive årene jobbet hun som sekretær på Hamar katedralskole.

Tron har hele livet vært opptatt av idrett, og har lang fartstid i svømmemiljøet. Samtidig som oppveksten var preget av ski og skøyter på vinterstid, og håndball og fotball på sommeren.

- Det var ikke så mye organisert idrett da jeg vokste opp, så vi ungene organiserte i større grad mye selv. Vi lagde skøytebane ved hjelp av hageslangen, og jordene på Børstad ble flittig brukt til langrenn. Løkkecup i fotball arrangerte vi ofte. Jeg spilte fotball aktivt til første års junior, og var håndballspiller den gang Hamar hadde herrehåndball. Men det er svømming som alltid har ligget mitt hjerte nærmest, forteller Tron.

Sjelsettende år i USA

Ambisjonene var høye. Tron trente mye svømming, men fikk ikke de store resultatene. Derimot fikk han et stipendopphold i Los Angeles/USA i 1970/71, mellom andre og tredje året på Katta. Dette stipendet var tilsvarende siste året på High School (videregående). Tron bodde mellom Pasadena og Glendale, et område hvor det var mye idrett på høyt nivå. Her svømte han mot utøvere i verdensklasse, og som året etter tok OL-medaljer.

- Jeg opplevde vanvittig mye det året jeg var i USA og har den dag i dag gode venner derfra. Under oppholdet besøkte vi også de tøffeste strøkene i Pasadena, hvor lærerne ikke kunne gå alene i gangene i frykt for voldelige ungdomsgjenger. Selv om vi levde på smørsiden, fikk vi også med oss konfliktene og medaljens bakside. I tillegg var det hippietid i USA. På konsertene gikk marijuanastumpene fra person til person mellom benkradene, noe som var helt vanlig der, men fremmed kultur for oss. Jeg tror nok oppholdet mitt i USA har vært litt sjelsettende for måten å tenke på. Jeg lærte mye av den offensive væremåten, og ikke minst å løfte blikket. Det har nok vært viktig for hva jeg har gjort videre i livet. Innimellom tenker jeg på hvordan hverdagen hadde vært om jeg hadde blitt boende i USA, smiler Tron og retter på skjortekragen i det en lun sensommervind påminner oss om hvor høyt over bakken vi egentlig står.

Juss-studier og svømmetrening

Under oppholdet i Statene spilte også Tron amerikanske fotball. En god del styrketrening medførte at svømmeresultatene fikk et oppsving. Målet var derfor å fortsette som aktiv svømmer da han kom tilbake til hjembyen. Daværende svømmetrener i Hamar, Lars Petter Heggelund, hadde – som den første i Norge – blitt proff utenlandstrener, så svømmegruppa var på utkikk etter en arvtaker. Skulle Tron slutte med svømming, eller kanskje ta over trenerrollen? Han valgte det siste. I løpet av sin karriere har Tron vært trener i alle typer mesterskap; EM junior og senior, VM junior og senior, VM kortbane og langbane, diverse landskamper, Ungdoms-OL og prøve-OL i 1983.

Tron var svømmetrener i Hamar fra 1971 til 1976. Samtidig med dette, etter å ha gjennomført militærtjenesten i 1973, begynte han å studere juss – på egenhånd. For å se hvilke bøker som trengtes, kjøpte han studiehåndboka. Studietiden på Hamar foregikk innimellom all treningen. Slik var hverdagen i flere år før han tok de siste to og et halvt årene på Det juridiske fakultetet i Oslo. Fra 1976 til 1981 var Tron også trener for Asker svømmeklubb. Etter dette reiste han tilbake til Hamar. Samme året, i 1981, åpnet Ankerskogen og Tron ble blant annet svømmetrener for Irene Dalby. Etter fem nye år som trener ble det vanskelig å kombinere treneroppgaven med advokatvirksomheten.Tron 1

- Jeg var dommerfullmektig i Nord-Norge da jeg ble kontaktet av to advokater på Hamar som drev et advokatfirma. De lurte på om jeg kunne tenke meg å jobbe hos dem, med sikte på å bli partner. Jeg takket ja, og etter en kort periode på Hamar fikk jeg advokatbevilgning og ble partner i firmaet. Noe av det første jeg gjorde som advokat var å bli bobestyrer i et konkursbo. I dette konkursboet var det en del teknisk utstyr som videokamera, opptakere osv. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle gjøre med det, men kom på at jeg kjente Jørn Kolsrud fra skoledagene. Kanskje han hadde noen tanker om hva det kunne brukes til? Jo da, han og Terje Helgesen, som begge jobbet i NRK, var interessert i å kjøpe utstyret. De kunne jo bruke det til å lage firmapresentasjoner og den type ting - i egen regi. Dette var ikke NRK like positive til, så da sa Jørn og Terje opp jobbene sine og startet eget firma. Noe jeg hjalp dem med. Firmaet fikk navnet Video Øst og hadde tilholdssted i garasjen til Terje. Gutta hadde ingen erfaring med å drive virksomhet, så jeg ble med som styreleder. Det ballet på seg med oppdrag, og etter hvert ble det lokaler på Hamar vest – og firmaet skiftet navn til Fabelaktiv. Jeg hjalp også til når Fabelaktiv ble solgt til Norsk Tipping i 2000, og ble med videre i styret. Når Norsk Tipping bestemte seg for å selge Fabelaktiv i 2011 var det Utstillingsplassen Eiendom AS som kjøpte det, og har den dag i dag den største eierandelen. Det var også UPL som bygde lokalene hvor Fabelaktiv holder til i dag, forteller Tron som jobbet som advokat i 27 år, med hovedvekt på næringseiendom/eiendom generelt. For seks år siden ble han administrerende direktør for UPL. Da hadde han allerede vært styreleder i firmaet i mange år, og kjente godt til systemet.

Oslo Cancer Cluster

Tron skuer utover Hamarbyen. Han er stolt av jobben sin og hva UPL har klart å utrette. Fra den spede begynnelse, i 1895, da Hedemarken Fogderiforening søkte brennevinsamlaget på Hamar og fogderiets sparebanker om midler til kjøp av grunn til en utstillingsplass. Noe fogderiforeningen lyktes med, og et areal på ca. 60 dekar av gården Disens grunn ble kjøpt og gitt navnet Utstillingsplassen. I dag fremstår UPL, (fusjonert med Haugans Eiendom AS og Østre Torg AS i 1998), som en nasjonal aktør som forvalter ca.450.000 kvadratmeter næringseiendom med en bred portefølje med forretninger, kontorer og hoteller.

Tron peker på den gamle Melkefabrikken med den karakteristiske teglpipa (Nestle).

- Det så ikke ut da vi begynte der, sier han. Vi brukte 100 millioner kroner for å få det i stand. Det var en lang og krevende prosess, men jammen har det ikke blitt bra. Jeg synes det er viktig at vi bevarer en del av disse landemerkene, ikke for enhver pris, men for at det er viktig for historien vår.

En annen ting Tron, og UPL, er veldig stolte av er Oslo Cancer Cluster. Det største eiendomsprosjektet Tron har hatt hovedansvaret for, og et av de største eiendomsprosjektene på næringssiden som er gjort i Oslo og omegn. Det startet i 2006/2007 og har hatt en lang og krevende utviklingsfase. Byggestart var mai 2013. Ferdigstilt juli 2015.

- Oslo Cancer Cluster er en unik innovasjonspark på til sammen 36.000 kvadratmeter. Drøyt to ganger Hamar kulturhus i størrelse. Her er det samlet forskingsmiljøer, universitetssykehus, næringsliv og Ullern videregående skole i samme bygg. Her ligger også laboratorier og legemiddelproduksjon til pasientene på Radiumhospitalet, samt kreftregisteret, forteller Tron og viser meg et bilde av Oslo Cancer Cluster. Han peker på en av «blokkene» og forteller videre:

- I nesten hele denne delen her er det over 30 bedrifter som jobber med utvikling av nye kreftmedisiner. Spesielt dette som går på aktivering av kroppens egen forsvarsmekanisme. Vi planlegger å utvide Oslo Cancer Cluster med ca. 10.000 kvadratmeter til. Vi driver og prosjekterer nå. Jeg er så stolt over at jeg, og UPL, får være en del av dette. Ikke bare fordi vi har hovedansvaret for byggingen, men for at innholdet i disse nesten 50.000 kvadratmeterne er så viktig. Alle vil i løpet av livet bli berørt av kreft, på en eller annen måte. Jeg er selv i kreftregisteret. Hadde en kreftoperasjon da jeg var 40 år, men slapp heldigvis med det. Ikke alle er like heldige som meg. Derfor er det viktig at vi forsker enda mer enn vi gjør rundt dette som har med kreft og hvordan vi kan utvikle nye medisiner.

Hjerneinfarktet

Selv om jobben sluker det meste av hverdagen til Tron, så er han fremdeles aktiv i svømmemiljøet. Han har også to barn, Karoline (27) og Mikkel (30), som i sin tid gjorde det meget bra på landslaget. Tron roser fasilitetene i Ankerskogen, og mener dette gjør det enklere for svømmerne å satse internasjonalt. Tron er også en habil landeveissyklist, som i seinere tid har begynt å sykle med Ottestad Sykleklubb. Han har 14 Birken-merker, og det året han fylte 60 kjøpte han seg en skikkelig landeveissykkel i julegave – med målet om å sykle Trondheim/Oslo.

– «Da trente jeg mye i et drøyt halvår. Ca. 15 timer i uka», innrømmer Tron som fullførte «Den store styrkeprøven» på 16 timer og 49 minutter og vant klassen sin.

- Hadde det ikke vært for at vi hadde motvind hele veien hadde vi nok syklet langt ned på 15 timer-tallet. Vi var et bra team som syklet sammen under veldige tøffe forhold hvor hele 10 fra teamet vårt måtte gi seg på veien mot Oslo, legger han til.

Det ble med den ene Trondheim/Oslo-turen. Noen måneder seinere fikk Tron et hjerneinfarkt som kunne fått alvorlige følger om han ikke hadde fått rask behandling.Tron 2

- Jeg merket det ved at venstre armen gikk i svart. Jeg bare surret og pratet utydelig. Kona mi var også hjemme den dagen. Hun forstod med en gang at noe var galt, og handlet raskt. Vi bor på Sagatun, så jeg var på sykehuset før det hadde gått 10 minutter. Takket være dette, og skikkelig behandling, var jeg på jobb igjen etter 14 dager. Jeg hadde sikkert hatt godt av å ta litt lengre fri, men følte det var riktig å komme i gang igjen så fort som mulig. Jeg har ikke hatt noen varige mén etter hjerneinfarktet, bortsett fra et par blodpropper som har gått i øyet. Venstre øye er ikke brukanes i det hele tatt, men det er ikke så viktig. Jeg ser fint med det andre, smiler Tron som innrømmer at han har vært litt forsiktig med å sykle ritt etter hendelsen:

- Det er litt skummelt, både for meg og omgivelsene, og kun se med ett øye når man skal ligge på hjul. Jeg prøvde å sykle Birken, for to år siden, men da gikk jeg skikkelig på trynet i en utforkjøring og klarte ikke fullføre. Litt bittert for jeg hadde satt som mål å ta mitt 15.Birken-merke.

Ydmyk og takknemmelig

Tron ser for seg å være yrkesaktiv så lenge han synes det er gøy. For han liker å jobbe. Hans konkurranseinstinkt, med grobunn idretten, og ønsket om å komme i mål, innrømmer han preger også de ansatte i Vangsvegen 111. Tron håper han blir oppfattet som en hardtarbeidende, omgjengelig, disiplinert og konsekvent sjef som tar føringen og sier ifra hvordan ting skal være.

For å lade batteriene reiser Tron og kona Elisabeth Brudvik som oftest til hytta i Sollia. Her bygde familien en familiehytte på midten av 60-tallet som ble overtatt av broren i 2003. Samtidig bygde de en ny romslig hytte – med fantastisk flott utsikt. Her finner han roen. Her kan han ta seg en sykkeltur innover i fjellet eller gå en tur sammen med bikkjene. De har to irske settere som brukes til fuglejakt. Kona er den som gjør jobben og jakter mest. Hun er også aktiv i hundemiljøet og har dem som treningskamerater. Faren til Tron var ihuga fisker og tok sønnen ofte med ut på fisketurer. Tron har ambisjoner om å ta opp igjen denne hobbyen, men enn så lenge har han latt det ligge. Han rekker ikke alt, og har ikke tenkt til å stresse.

- Jeg har vært så heldig, fått opplevd så mye. Ikke bare som yrkesaktiv, men også privat – spesielt gjennom idretten. Jeg har fått brukt meg selv på alle områder, føler jeg. Det er artig å se hvor langt man kan gå og hva man kan få til. Det har hele tiden vært litt av driven i livet mitt, og jeg har enda flere mål jeg vil prøve å nå, smiler han og ser utover Mjøsa i det Skibladner legger ut fra brygga – med sitt mål som er Lillehammer.